Split produserte den største sideubalansen i Champions Shanghai-gruppespillet, med angripere som vant 66% av rundene og forsvarere som tok 34%. Summit sto i den motsatte enden av datasettet med en nøyaktig 50-50-fordeling. sju-kartutvalget viser også at Summit ble spilt oftest, og dukket opp på 10 kart før sluttspillet.
Frekvens og sidebalanse svarer på ulike spørsmål. Summits 10 opptredener gjorde det til det vanligste valget, men disse kartene ga ingen fordel for noen av startsidene. Lotus fulgte med åtte opptredener, mens Sunset og Ascent ble hver spilt sju ganger. De resterende kartene dukket opp sjeldnere: Split seks ganger, Haven fem og Abyss fire.
Sideresultatene varierte sterkt innenfor denne rotasjonen. Split hadde 66% angrepsandel, det største gapet i begge retninger. Lotus favoriserte også angripere, men med en mindre margin, 58% mot 42%. Disse to kartene var de eneste oppføringene i datasettet der angrep vant flertallet av rundene.
Fire kart lente mot forsvar. Abyss registrerte den sterkeste forsvarsandelen med 56%, etterfulgt av Sunset med 55% og Ascent på 54 %. Haven kom nærmest jevnbyrdighet blant kartene som heller mot forsvar, der forsvarerne vant 52 % og angriperne 48 %. Summit alene endte helt likt.
Popularitet avgjorde ikke sidebalansen
Det mest spilte kartet var også det mest balanserte, men det forholdet holdt ikke gjennom hele kartpoolen. Split ble spilt seks ganger og ga den tydeligste angrepsfordelen. Abyss dukket bare opp fire ganger og viste den største forsvarsovervekten. Utvalget gir derfor ingen enkel regel om at flere opptredener automatisk skaper et jevnere resultat.
Lotus gir nok en nyttig kontrast. Med åtte opptredener var det det nest vanligste kartet, likevel vant angriperne 58 % av rundene der. Sunset og Ascent var likt på sju opptredener, men fordelene deres på forsvarssiden var henholdsvis 55 % og 54 %. Lignende frekvens kan sameksistere med litt ulike sidemønstre.
Tallene beskriver hva som skjedde i den fullførte gruppespillfasen. De sier ikke hvorfor hver runde ble vunnet, og de kan ikke skille kartdesign fra lagvalg, pistolresultater, komposisjoner eller motstanderkvalitet. Enhver taktisk forklaring må derfor holdes atskilt fra de verifiserte prosenttallene.
For forberedelser til sluttspillet er datasettet en referanse, ikke en ordre. Lag kan undersøke om deres egne resultater fulgte mønsteret fra turneringen, og deretter avgjøre om forskjellen kom fra utførelse eller fra motstanderne de møtte. En bred angrepstrend på Split garanterer ikke at hvert sluttspillangrep vil være favorisert.
Den samme varsomheten gjelder for Abyss. Dets defensive andel på 56 % er det største defensive resultatet i gruppeutvalget, men det bygger på fire opptredener, det laveste antallet i rotasjonen. Et lavere antall kart gjør at hver serie får større innflytelse på den samlede prosenten, så tallet bør rapporteres presist uten å blåses opp til en permanent egenskap ved kartet.
Summits 50-50-fordeling over 10 opptredener gir det bredeste balanserte utvalget i denne turneringsfasen. Det gjør det bemerkelsesverdig før bracketspillet, særlig fordi det også var det hyppigst spilte kartet. Det lover likevel ikke like halvdeler i en bestemt serie, der lags styrker og startsider kan skape et annet resultat.
Sluttspillet skaper et nytt kartutvalg
Sluttspillfasen med åtte lag begynner 7. oktober. Hver ekstra serie vil endre både antall opptredener og prosentandelene for rundeseire, særlig på kart med færre valg i gruppespillet. Splits angrep ledelse og Abysss forsvar ledelse kan vokse, krympe eller snu etter hvert som bracketspillet utvikler seg.
Derfor bør gruppedatasettet bevares som en fullført fase. Det gir en tydelig referanse på tvers av alle sju kart uten å late som det er den endelige turneringstotalen. Analytikere kan senere sammenligne sluttspillutvalget med det og identifisere om forberedelsene endret sidefordelingen.
Det tidlige bildet er likevel tydelig. Split ga det sterkeste resultatet på angrepssiden, Abyss ledet forsvarssiden, Summit var nøyaktig balansert og kartfrekvensene varierte fra 10 opptredener til fire. Disse faktaene gir seerne et bedre rammeverk for å lese vetoer uten å gjøre historiske prosenter til garanterte utfall.
Champions Shanghais gruppespill produserte en variert kartprofil. Split favoriserte angrep med den største marginen, Abyss lente seg mest mot forsvar, og Summit kombinerte den høyeste frekvensen med perfekt sidebalanse. Sluttspillet vil skape et eget utvalg og teste om disse mønstrene vedvarer.
